Forbrukertilsynets gordiske samtykkeknute - hvordan henter du inn samtykker lovlig?

17.06.2018

Forbrukertilsynet mener at innhenting av samtykke for å kunne drive markedsføring i seg selv er en markedsføringshenvendelse som krever forhåndssamtykke. Er det dermed forbudt å hente inn samtykker ved å bruk av epost eller SMS? Vi mener personvernhensyn tilsier en oppmyking av praksis. Les hvorfor.

Av advokat Kristian Foss

Begrensningene av rett til å drive direktekommunikasjon i markedsføringsloven (§15) og den foreslåtte kommunikasjonsvernforordningen fra EU (art. 16) gjelder bare markedsføring. Markedsføring vil være ethvert budskap som er ment å påvirke til salg av dine varer eller tjenester. Det skal lite til for at et budskap skal anses som markedsføring.

Sender bedriften din for eksempel ut driftsmeldinger om nedetid eller feil på en vare, vil det være kundeoppfølging som ikke krever spesifikt forhåndssamtykke og ikke markedsføring (så lenge det ikke følger med et salgsbudskap). Et nyhetsbrev kan imidlertid være markedsføring, om innholdet er ment å fremme salg. Hva forsendelsen kalles er derfor ikke avgjørende.

Forbrukertilsynet hevder likevel at forespørsler om samtykker til markedsføring skal anses som markedsføring. Se udatert uttalelse pkt 2.5.2, med henvisning (med støtte i Ot.prp. nr. 62 (1999-2000) s. 29 (feilskrift s. 33)). Dette stenger i praksis for å sende en henvendelse til personer som har vært i kontakt med og vist interesse for virksomheten for å be disse om samtykke til sende direktemarkedsføring.

Vi tror ikke departementets, og dermed Forbrukertilsynets, tolkning må innebære at adgangen til å innhente samtykker må være så smal som det gis inntrykk av, i de tilfeller der det har vært et kommersielt forhold mellom den næringsdrivende og mottaker.

For det første har tolkningen svak støtte i lovtekstens ordlyd, som taler om "markedsføring". Å be om et samtykke uten å nevne produkter eller foreslå handel, faller utenfor kjernen av begrepet, selv om samtykket muliggjør markedsføring. Riktignok kan man si at et samtykke kan være en forutsetning for senere å få til et salg, men neppe å påvirke til salg i seg selv.

Om departementet mente at samtykkeinnhenting skulle rammes, kunne departementet foreslått en ordlyd i loven som klart omfattet også innhenting. En uklarhet i en såvidt ny lov, bør ikke gå utover næringsdrivende som med et nytt personvernregime har et reelt behov for å ha klarhet i hvorvidt kunder ønsker videre kontakt.

Legalitetsprinsippet (at det offentlige må ha hjemmel for sine vedtak) tilsier også at en klar hjemmel finnes, særlig når straffelignende sanksjoner er aktuelle.

For det andre har markedspraksis endret seg voldsomt siden forarbeidene til markedsføringsloven ble utarbeidet frem mot 1999. På den tiden var papirbasert markedsføring dominerende, og digital markedsføring marginalt. Det er langt fra sikkert at departementet ville vurdert det tilsvarende strengt i dag.

For det tredje taler personvernhensyn imot. I de tilfellene avsender ikke har mottakers fysisk adresse, ville avsender være tvunget til å skaffe seg adressen, for å kunne innhente samtykket. Dermed ville avsender endt opp med flere opplysninger enn den hadde, og ellers ville hatt behov for. Det svekker personvernet, og er i strid med minimalitetsprinsippet i personvernretten.

For det fjerde tilsier sterke reelle hensyn at samtykkeinnhenting kan skje digitalt. I praksis ville det være nær umulig å sende ut volumet som kreves per papirpost. Om det i det hele tatt hadde vært mulig, både kostnadsmessig og ved å ha fysiske adresser, ville det sterkt favorisert økonomisk sterke aktører. Dermed kunne konkurransen svekkes, og forbrukere bli rammet.

På denne bakgrunn mener vi det må være akseptabelt å hente inn samtykker ved bruk av epost, SMS og andre digitale midler i flere tilfeller enn Forbrukertilsynet legger til grunn, så lenge man ikke tar med salgsbudskap og partene har hatt kommersiell kontakt tidligere.

Dersom partene ikke har hatt kontakt tidligere, tilsier formålet bak bestemmelsene, nemlig å unngå uønskede markedshenvendelser (søppelpost), at samtykke likevel ikke kan innhentes ved en direktehenvendelse per e-post eller SMS. Skulle man åpne for det, ville mottakere risikere en flom av meldinger fra næringsdrivende som de ikke har en relasjon til. Etter vår mening kan en slik praksis også stride mot markedsføringsloven §§ 2 og/eller 6.

Ta kontakt om du skulle ha spørsmål omdette (kf@bull.no eller 97 06 26 55).